I am stuck in London!!

Sent torsdags kveld ringte min kjære mor og lurte på om jeg hadde lest nyhetene. Jeg var rask inn på VG og Dagbladet, og kjente stresset komme i det jeg leste overskriftene. Etterhvert kjente jeg også at tårene var på vei. Så satt vi her da, jeg og Marie på hver vår data i London, og mor satt klistret til Tv2 nyhetskanalen i Norge. Tårene kom, Marie trøstet, mor trøstet, ingenting hjalp egentlig. Klokken var vel rundt hal 3 siste gang jeg så på klokken.

Klokken er 06.00 og vekkerklokken ringer, på med dataen. Alle flyplassene i Norge er stengt. På Helganes sine hjemmesider er ikke flyet mitt fra London innstilt, heller ikke på Stansted sine. Jeg vekker Anne som råder meg til å reise ut til flyplassen. Taxien kommer, og mens jeg sitter på toget snakker jeg med far for å holde meg oppdatert, ennå ikke kansellert. Ankommer Stansted og det første jeg ser er Haugesund: Cancelled. Køen for å få booke om billetten er lang som et vondt år, og en søt infodame sier til meg at den vil ta ca 4 timer. Jeg innser at uansett hva jeg gjør så kommer jeg meg ikke til Norge idag. Jeg får beskjed av den samme damen at jeg kan booke om eller få pengene tilbake på Ryanair sine sider. Ingen tvil, jeg reiser tilbake til K! Så begynner det egentlige kaoset. Anne ringer og forslår at de kan se på andre billetter til meg. Mor ringer for å oppdatere meg. Jeg ringer far for å informere. Og plutselig ringer søteste Vilde også på den andre mobilen.
Anne, Inger og TJ sitter på hver sin PC for å finne en billett til meg.
Bergen, fredags kveld? 399? Jaa! Utsolgt i det de skal betalte. Billigste nå er 2000.
Stavanger! Får jeg noen til å hente meg? Ja, Vilde kan :D Stavanger blir utsolgt mens jeg står å snakker i telefonen.
Skal jeg booke meg inn på Ryanair sitt fly til Haugesund på søndag?
Inger ringer igjen, Bergen! Lørdags morgen. Kystbussen hjem? 450kr. Jatakk! Bestilt og betalt :)
Jeg hopper tilbake på toget til London, og kommer hjem til klemmende kollegaer :)

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk nyhetene igår. På den måten kom jeg over sjokket på mitt eget rom, med en utrolig god hjertevenn til å trøste her, og verdens beste mor på telefonen. Takk skal dere ha, super glad i dere begge to!

Da jeg kom hjem til K var det rart. Jeg føler jeg er på besøk, jeg skal liksom ikke være her. Alle andre har lagt planer for helgen, og jeg føler jeg presser meg på. Litt utenfor og alene egentlig(jeg er ikke alene). Men jeg er jo i LONDON, noe må jeg vel klare å finne på? :)

Men akkurat det har jeg tenkt litt på. Jeg er faktisk utrolig heldig som er stuck i London. Tenk på de som sitter på en flyplass i gokkenland! Jeg hadde en seng, hus, venner og mat som ventet på meg da flyet ble kansellert. Jeg er i freakin London, jeg lever og jeg kan gjøre omtrent hva jeg vil!! :)
Selvfølgelig skulle jeg aller helst ha vært hjemme i Haugesund hos mor, søsken, venner og mine aller søteste tantebarn. Har tenkt veldig mye på dem idag :) Men de kommer til å kose seg i helgen. Familieselskaper og masse kos :)

Har egentlig gitt litt opp å få komme hjem. Mor og tante stiller i Bergen på lørdag viss det går, men utifra informasjonen på nyhetene ser det veldig mørkt ut. Håpet er der selvfølgelig, men jeg er innstilt på å tilbringe helgen her, og jobbe både mandag og tirsdag. Og igjen-igjen, jeg skal virkelig ikke klage :)

Jeg gjentar, jeg er utrolig heldig som hadde noe og noen å komme hjem til. Andre norske turister er på desperat leting etter en plass å bo. De vet jo heller ikke hvor lenge de skal booke om gangen, ingen som vet når flytrafikken er igang igjen. En skoleklasse på 14 elever og 2 lærere er blandt de som ikke vet hva morgendagen bringer. Mest sannsynlig så må de nok belage seg på noen dager til i London.

Noen av dere som er rammet av dette? Håper uansett at dere har det bra, og ta alt med et smil :) Hjelper ingenting å være sint og sur, selv om jeg synes det skal være lov å grine fra seg ;)
Ha en strååålende helg alle sammen, kanskje vi sees i Haugesund by på søndag? I hope so :)